Av Rikke Tokle, forsker ved NOVA, OsloMet

Vaping blant ungdom har økt markant de siste årene. Ferske tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at dobbelt så mange unge har prøvd e-sigaretter. Andelen som vaper daglig og av og til, er tredoblet.

Utviklingen er uønsket, og helsemyndighetene varsler strengere tiltak (aftenposten.no).

Men hva er vaping? Og hvor bekymret bør man være om man finner en plastdings i jakken til tenåringen? Eller om klasserommet har begynt å lukte fersken og wunderbaum etter friminuttene?

Ungdommene kan ofte gi oss svaret. Vår oppgave er å stille de riktige spørsmålene. Det forutsetter at vi har en viss forståelse av fenomenet.

Fra røykesubstitutt til ungdomshype

Vi tar det fra start. Røyking er farlig og avhengighetsskapende. E-sigarettene, det unge kaller vape, var opprinnelig et røykesubstitutt. Utviklet for at røykere skulle kunne inhalere nikotin på en mindre helseskadelig måte enn ved å forbrenne tobakk.

Vape er enkelt forklart elektroniske produkter som varmer væske til inhalerbar damp.

De første variantene som ble lansert for 20 år siden, lignet sigaretten i form og farge. To tiår med innovasjonsiver senere, flommer verdensmarkedet over av ulike produkter. Noen er nette og enkle å bruke, andre er kraftigere og modifiserbare. Andre igjen er rimelige, fargesterke og kan minne mer om et leketøy enn et røykesubstitutt.

Smaksutvalget er enormt. Med produktutviklingen har vaping fått en bredere appell.

Hva bekymrer?

Det vekker bekymring at vaping ikke lenger er forbeholdt en eldre garde røykavhengige, men også øker blant unge i en generasjon hvor få røyker daglig. Siden e-sigarettene er relativt nye produkter, har vi begrenset kunnskap om langtidsvirkningene.

En av bekymringene er derfor om vaping kan ha ukjente helsekonsekvenser på sikt. En annen utbredt bekymring er om vaping vil bidra til at ny generasjon unge blir nikotinavhengige.

Noen bekymrer seg også for at vaping vil gjøre at flere unge begynner å røyke fremover, og med det undergrave tiår med vellykkede antirøyketiltak.

Tilbake til tallene

Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen for to år siden viste at en del ungdommer (17 prosent) hadde prøvd vaping, men at relativt få vapet regelmessig. Kun 1 prosent vapet daglig, 4 prosent gjorde det av og til.

Tallene reflekterte en vedvarende tendens: Nemlig at vaping ikke har vært særlig utbredt blant tenåringer her til lands.

E-sigarettene er underlagt streng regulering i Norge (helsedirektoratet) – strengere enn i mange andre land. Ikke er det lov å selge e-sigaretter med nikotin, og vi har relativt få fysiske utsalgssteder. I tillegg er det reklameforbud og 18-årsgrense.

Økningen de siste årene skjer altså på tross av dette. Ser vi nærmere på tallene ser vi samtidig at det er eksperimentering og av og til-bruk som dominerer. Halvparten av ungdommene som har prøvd vape, har sluttet (16 prosent). Mens 11 prosent vaper av og til, er det 3 prosent – altså betraktelig færre – som vaper daglig.

Hvorfor vaper tenåringer?

Hvorfor veves vaping inn i dagens ungdomskultur? Da vi intervjuet (forebygging.no) to 10.-klassinger, snakket de om vaping slik:

«Det ser kult ut fordi du sitter sånn, med en finger her, også kan du ta kule bilder liksom. Det ser veldig kult ut hvis du kan triks og sånt. Jeg kan ikke det, men jeg vet det ser veldig kult ut. Og jo mer tykk røyk du klarer å blåse ut, jo bedre er det.»

«Det er litt sånn partytriks: Godkjenn meg, jeg kan lage røykringer, liksom.»

Sitatet illustrer hvordan vaping kan handle om selvpresentasjon og sosial anerkjennelse fra andre.

Vaping kan forstås i lys av trekk ved ungdomstiden. Tenårene er fasen for løsrivelse fra foreldre, opposisjon og grensetesting. Relasjonene til jevnaldrende er viktig, det handler om å få sosial status, innpass og oppleve seg som en del av «gjengen». Disse faktorene gjør også at ungdommer er særlig mottagelige for sosial påvirkning, som igjen gjør at bruken smitter.

Mye av det sosiale skjer på digitale plattformer som Tiktok og Snapchat. Disse er også viktige arenaer for indirekte reklame og eksponering for e-sigaretter.

En del ungdommer oppsøker vaping på nett. Det kan være for å lære seg vapingtriks eller sjekke ut et produkt. Har de først søkt på noe vapingrelatert, vil algoritmene gjøre sitt for at de fortsetter å bli eksponert for lignende innhold i «feeden» sin.

Produktmangfold og valgmuligheter

Egenskaper ved vapeproduktene spiller også inn. Ungdommene forteller at e-sigarettene er enkle å dele, morsomme å bruke. Enkle å skjule. Smaksutvalget gjør vaping attraktivt. Smaker som Redbull, Skittles og mango treffer. Og som mange unge sier: «Det lukter godt» eller «mindre vondt enn røyk».

Produktutvikling har også åpnet for alternative brukspraksiser. For eksempel kan vaping, via avanserte modsvarianter, anses å være en hobby for noen. Såkalt «cloud chasing» handler om å utføre vapetriks og lage store dampskyer.

En del ungdommer liker vaping fordi de kan vape uten nikotin – og dermed slippe å bekymre seg for avhengighet. Mens for andre er nikotinen driveren.

De liker «nikotinbuzzet» eller anser vaping som et attraktivt alternativ til festrøyken og snusen de bruker for å innta nikotin til vanlig. For det er en sterk sammenheng (oda.osomet.no) mellom regelmessig bruk av e-sigaretter, røyk og snus blant ungdom. For ungdommer med såkalt flerbruksmønster er gjerne nikotinavhengighet en viktig komponent.

Årsakene til at ungdommer vaper kan altså være flere og noen ganger motstridende.
I forlengelsen av dette dukker andre spørsmål opp. Som hvordan skaffer mindreårige seg e-sigaretter?

Kjøp, salg og risiko

Hvordan kan noen i det hele tatt vape med nikotin når nikotinholdige væsker er forbudt her til lands? Hva vil det nyinnførte smaksforbudet ha å si for dem?

Vi finner at digitale plattformer også er viktige markedsarenaer for vapeprodukter. Kjøp kan foregå via internasjonale vapebuttikker, eBay og Temu, men også via ungdommenes egne sosiale nettverk på skolen, Snapchat og Instagram.

Det at unge kjøper produkter fra uautoriserte forsyningskilder innebærer at både ungdommene selv – og vi – har begrensede kunnskap om produktinnholdet.

Produktene som sirkulerer utenfor det legale markedet, er ikke underlagt regulering eller innholdskontroll. Dermed kan det være en viss risiko for at unge kan få i seg helseskadelige eller illegale stoffer. Noen ungdommer vaper også for å innta alternative eller illegale stoffer som cannabis.

Så hvor bekymret bør vi være?

Vi har ikke alle svarene som trengs for å konkludere. Men vi vet at vaping representer tidsbegrenset moro for mange, kanskje for flesteparten. Vi vet at noen vaper for å innta nikotin, selv om dagligvaping er mindre utbredt. Vi vet at vaping for noen kan være en inntaksmetode for illegale stoffer som cannabis.

Og vi vet at ungdommene selv ikke alltid helt vet hva de får i seg når de vaper.

Hvor bekymret du bør være, avhenger av hvordan, hvorfor og hva tenåringen vaper. De kan altså gi oss en del svar. Men det forutsetter at vi stiller de riktige spørsmålene og har en grunnleggende forståelse av fenomenet.

Kronikken ble publisert i Aftenposten 18.08.24